I musikk er en fuga en kontrapuntal komposisjonsteknikk i to eller flere stemmer, bygget på et emne (tema) som blir introdusert i begynnelsen i etterligning (repetisjon på forskjellige tonehøyder) og gjentar seg ofte i løpet av komposisjonen.
Hva kjennetegner fuga i barokkperioden?
I en fuga presenterer en stemme hovedemnet og kan deretter fortsette til annet materiale, mens det i en runde er en eksakt etterligning av emnet. Melodien til en fuga er også i forskjellige skalaer, mens melodien i en runde er i de samme tonene. Fugger introduseres av preludier.
Hva er en barokkfuga?
En fuga er et musikkstykke som bruker sammenvevde melodier basert på en enkelt musikalsk idé. Fugues var mest populære i barokkperioden, ca. 1600-1750. De var basert på en tidligere idé fra renessanseperioden kalt imitativ polyfoni, der flere sangere ville synge den samme melodien til forskjellige tider.
Hva er hovedteksturen til en fuga?
En fuga er en spesiell type polyfonisk tekstur. Fugger begynner alltid med en melodi som spilles på et soloinstrument/synges av en solostemme eller produseres av instrumenter/stemmer i kor. Denne melodien spilles deretter av alle de andre instrumentene eller stemmene etter tur, men ikke nødvendigvis på samme tonehøyde.